{"id":465,"date":"2026-02-22T12:54:54","date_gmt":"2026-02-22T11:54:54","guid":{"rendered":"https:\/\/thelisteningbody.me\/?p=465"},"modified":"2026-02-28T14:13:30","modified_gmt":"2026-02-28T13:13:30","slug":"hjernens-backup-plan-om-parkinson-nevroplastisitet-og-musikkens-kraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/hjernens-backup-plan-om-parkinson-nevroplastisitet-og-musikkens-kraft\/","title":{"rendered":"Hjernens backup-plan \u2013 om Parkinson, nevroplastisitet og musikkens kraft."},"content":{"rendered":"<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00abDet er ingenting du kan gj\u00f8re.\u00bb<br>Dette var beskjeden fra nevrologen. Parkinson er kronisk. Nevrogenerativ. Den forverres. Medisinene lindrer, men stopper ikke sykdommen. Spis sunn mat. Tren. Men lev som vanlig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Likevel har jeg de siste tre \u00e5rene oppdaget noe som ikke passer helt inn i den fortellingen. Noe som handler om hjernens evne til \u00e5 bygge om, dersom man begynner \u00e5 spille p\u00e5 lag med den. Om nevroplastisitet. Og hvordan musikk kan reaktivere motoriske nettverk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Av alle sykdommer m\u00e5 vel Parkinson v\u00e6re den mest interessante sykdommen \u00e5 ha. Man vet ikke hvordan den oppst\u00e5r. Man har ikke funnet en kur. Det er fortsatt en g\u00e5te. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 opptatt av at forskerne m\u00e5 finne en kur snart. Hvis jeg fokuserer for mye p\u00e5 det, blir jeg bare mismodig. Jeg er mer interessert i alle de som forsker p\u00e5 hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 leve godt, tross sykdommen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jeg er n\u00e5 p\u00e5 mitt tredje \u00e5r med Parkinson. Vel, det er ikke helt riktig, for n\u00e5r de motoriske symptomene melder seg \u2013 i mitt tilfelle i januar 2021 \u2013 har man allerede mistet ca. 70 % av de dopaminproduserende nervecellene. S\u00e5 man antar at man har hatt Parkinson i mange \u00e5r f\u00f8r dette. Men da er det symptomer som lett kan forveksles med annet: depresjon, angst, stivhet i kroppen, men ogs\u00e5 mage- og tarmproblemer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Store norske leksikon skriver: \u00abSykdommen er kronisk og nevrogenerativ.\u00bb Alts\u00e5 at dette er en varig tilstand som forverres. Det var ogs\u00e5 dette jeg fikk h\u00f8re fra nevrologen. Han la til for sikkerhets skyld: \u00abMedisinene bremser ikke sykdommen.\u00bb \u00abDet er ingenting som p\u00e5virker denne utviklingen, annet enn fysisk trening.\u00bb I tillegg sa han \u00abspis vanlig sunn mat\u00bb da jeg spurte om kosthold.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men i l\u00f8pet av disse tre \u00e5rene har jeg lest meg opp og funnet helt andre fortellinger. Jeg har lyttet til nevrologer fra blant annet Nederland og USA som forsker p\u00e5 nye m\u00e5ter \u00e5 se p\u00e5 sykdommen p\u00e5. Jeg har fulgt leger som ogs\u00e5 er kostholdseksperter. To ting g\u00e5r igjen:<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Ved Parkinson ser man en \u00f8kt betennelsestilstand i kroppen (inflammasjon).<\/li>\n\n\n\n<li>Man b\u00f8r spise et kosthold med mye fiber (gr\u00f8nnsaker) og lite sukker (eller karbohydrater som blir til sukker).<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I g\u00e5r h\u00f8rte jeg den nederlandske nevrologen Rick Helmich snakke om nevroplastisitet som \u00abhjernens backup-plan\u00bb. Da falt noe p\u00e5 plass for meg. For hva om hjernen ikke f\u00f8rst og fremst visner, men klarer \u00e5 omorganisere seg? Og hva om musikk er en del av den planen?<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"&quot;The Brain\u2019s Backup Plan: The Power of Neuroplasticity in Parkinson&#039;s&quot; with Dr Rick Helmich\" width=\"500\" height=\"281\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/UHXxEz88_s4?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I l\u00f8pet av disse \u00e5rene har jeg kommet over mange historier om mennesker som har klart \u00e5 kontrollere Parkinson-symptomene p\u00e5 andre m\u00e5ter enn ved medisiner. Alle disse menneskene har noe til felles: De nekter \u00e5 tro at det er ingenting \u00e5 gj\u00f8re. Det er mennesker som g\u00e5r helhjertet inn for fysisk trening. Det er mennesker som har snudd opp ned p\u00e5 sitt forhold til mat og kosthold. De har ogs\u00e5 tatt stress p\u00e5 alvor og regulerer sitt nervesystem p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Det er mennesker som jobber med dypereliggende stress og traumer. Let me present:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"https:\/\/www.akademika.no\/en\/rethinking-parkinsons-disease\/9781925736472?srsltid=AfmBOoqPMFiEpomiRbeU90fy0ksEh7LAfcklqx3dyIDyQHq_-qPM59nO\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.akademika.no\/en\/rethinking-parkinsons-disease\/9781925736472?srsltid=AfmBOoqPMFiEpomiRbeU90fy0ksEh7LAfcklqx3dyIDyQHq_-qPM59nO\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><strong>John C. Coleman<\/strong> er forfatteren av Rethinking Parkinson\u2019s Disease<\/a>, hvor han utfordrer den tradisjonelle forst\u00e5elsen av Parkinson og argumenterer for at sykdommen i st\u00f8rre grad b\u00f8r sees i sammenheng med metabolisme, inflammasjon og livsstil.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>John Pepper,<\/strong> en tidligere industrileder som etter sin Parkinson-diagnose utviklet et m\u00e5lrettet, intensivt treningsregime for \u00e5 p\u00e5virke symptomene sine \u2013 omtalt av <a href=\"https:\/\/www.norli.no\/boker\/dokumentar-og-fakta\/historie-og-dokumentar\/populaervitenskap\/the-brain-s-way-of-healing?gad_source=1&amp;gad_campaignid=22316185389&amp;gbraid=0AAAAADsxdPDkdA3dljt3hdk-14ujUHV9S&amp;gclid=Cj0KCQiA7-rMBhCFARIsAKnLKtDW2BDBmPyBaXM_b9M4nyZGzCCo6jVVYogLLyklccBhg7Jn2ne91OkaAlFiEALw_wcB\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norman Doidge i boken The Brain&#8217;s Way of Healing <\/a>som et eksempel p\u00e5 hjernens plastiske evne til \u00e5 reorganisere funksjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Brian Reedy,<\/strong> ambassad\u00f8r for Davis Phinney Foundation, har fortalt hvordan intensiv trening og m\u00e5lrettet fysisk aktivitet kraftig forbedret hans Parkinson-symptomer og funksjon, s\u00e6rlig n\u00e5r han jobbet hardt med \u00f8velser som utfordret b\u00e5de kropp og hode.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den dansende, svenske influenseren <a href=\"https:\/\/www.dropbox.com\/scl\/fo\/l1pukbdll12vixj4nsj31\/AMzsMqN-EbR27tKKAnFAvyw?e=1&amp;fbclid=IwY2xjawQHzYxleHRuA2FlbQIxMABicmlkETFwd0c0bU5UczhlYnhDOFN3c3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHloDs_aicanYraOV8CqAPPa32qY_yd7mg2fcXGJHbAVVnaI5BkQ1qnS7VtE2_aem_Kr_CvX-rpb9bnbqibh1JIg&amp;rlkey=6fcssspfme7dybasoflyobgkf&amp;st=eq7oxq4s&amp;dl=0\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">A<strong>nne Hellevik <\/strong>(62)<\/a> har fortalt hvordan m\u00e5lrettet dans og meditasjon har gitt henne en hverdag uten merkbare Parkinson-symptomer, selv uten medisiner og etter 12 \u00e5r med diagnosen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I lys av nevrologen Rick Helmichs beskrivelse av nevroplastisitet som \u00abhjernens backup-plan\u00bb blir hennes erfaring mindre mystisk og mer biologisk forst\u00e5elig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Han forklarte at siden vi allerede har mistet rundt 70 prosent av dopaminet n\u00e5r de motoriske symptomene blir synlige, er man allerede betydelig svekket. Diagnosen kommer sent i sykdomsforl\u00f8pet. Hjernen har allerede v\u00e6rt under press i lang tid. Helmich beskriver hvordan hjernen aktiverer alternative nettverk n\u00e5r dopaminsystemet svikter. Den reparerer ikke de d\u00f8de cellene \u2013 men den omorganiserer seg. Den fors\u00f8ker \u00e5 kompensere. Den bygger om.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Andrew Huberman forklarer dette p\u00e5 3 minutter her:<br><a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=T40GXZdIp7U\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=T40GXZdIp7U<\/a> <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Musikalske hjernemekanismer<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tenk om vi kan komme litt n\u00e6rmere mysteriet Parkinson og musikk. Det viser seg at nevroplastisitet \u2013 hjernens \u00abbackup-system\u00bb \u2013 aktiveres gjennom rytme, dans, trening osv., og kan hjelpe til der de skadde hjernecellene ikke klarer biffen. N\u00e5r vi lytter til eller beveger oss til musikk, aktiveres motoriske nettverk, basalgangliene og dopaminsystemet, nettopp de omr\u00e5dene som rammes ved Parkinson. Studier viser at rytmisk stimulering kan forbedre gangfunksjon, timing og koordinasjon. Det er som om hjernen l\u00e5ner struktur fra musikken n\u00e5r dens egen interne timing svikter. F\u00f8rsteamanuensis ved UIB, Ketil Vikene, har sett n\u00e6rmere p\u00e5 dette. <br><br>https:\/\/www.forskning.no\/forskeren-forteller-fremtidsforskning-hjernen\/forskeren-forteller-kan-rytmisk-musikk-endre-hjernen-hos-en-med-parkinsons\/289726<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om musikk i enda st\u00f8rre grad p\u00e5virker hjernens plastisitet. Hva med det \u00e5 lytte aktivt og involvert til musikk? Jeg mener virkelig \u00e5 lytte, fenomenologisk, helhetlig, kroppslig \u2013 ikke bare overfladisk. Vil ikke dette aktivere andre deler av hjernen og kanskje st\u00f8tte de \u00f8delagte, for \u00e5 si det litt enkelt? Jeg har lest studier som viser at \u00e5 lytte til Bach, flerstemt polyfon musikk kan stimulere hjernens nevroplastisitet og mer direkte stimulere hjernens arbeidsminne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Mennesker med Parkinsons sykdom som har problemer med \u00e5 starte bevegelse, balanse og i det hele tatt g\u00e5, kan plutselig danse n\u00e5r musikk settes p\u00e5. Ikke like bra ved en mekanisk rytme (som beech band eller metronom). Metronom = prim\u00e6rt timing. Musikk = timing + emosjon + forventning + form + kroppslig resonans. Dette fordi n\u00e5r der er musikk involvert, s\u00e5 aktiveres flere sentre i hjernen.<br><strong><br>Passiv\/aktiv lytting<\/strong><br>Det har v\u00e6rt forsket mye p\u00e5 musikeres hjerne, men kanskje ikke s\u00e5 mye p\u00e5 publikums ulik m\u00e5te \u00e5 lytte p\u00e5. Noen er jo veldig passive i sin lytting, sitter gjerne og tenker p\u00e5 helt andre ting. Jeg er s\u00e6rlig opptatt av hvordan vi mer presist kan definere hva \u00abaktiv lytting\u00bb faktisk inneb\u00e6rer. Kan det forst\u00e5s som kroppslig resonans \u2013 en sanset, fysisk medopplevelse av musikalsk bevegelse? Som indre bevegelsesforestilling (motor imagery) uten ytre bevegelse? Som formbevisst sporing av retning, spenning og oppl\u00f8sning i musikken? Som intensjonell orientering mot musikalsk retning og mening? Eller som en bevisst pustekobling til frasering og musikalitet?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Aktiv, kroppslig og strukturbevisst lytting aktiverer frontale nettverk, emosjonelle systemer og motorisk simulering. Den engasjerer hele hjernen, ikke bare h\u00f8rselsbarken. Det gir grunn til \u00e5 tro at slik lytting kan st\u00f8tte kompenserende nettverk og styrke kognitiv robusthet. Men vi vet enn\u00e5 ikke i hvilken grad dette p\u00e5virker selve sykdomsforl\u00f8pet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det betyr ikke at det er \u00abingenting \u00e5 gj\u00f8re\u00bb. Det betyr at vi m\u00e5 skille mellom h\u00e5p, erfaring og dokumentert effekt. Og kanskje ligger noe av svaret nettopp der \u2013 i samspillet mellom det vi vet, det vi unders\u00f8ker, og det vi v\u00e5ger \u00e5 erfare. <br><br>Abonn\u00e9r gjerne p\u00e5 v\u00e5rt m\u00e5nedlige nyhetsbrev:<br>https:\/\/thelisteningbody.me\/contact\/ <\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00abDet er ingenting du kan gj\u00f8re.\u00bbDette var beskjeden fra nevrologen. Parkinson er kronisk. Nevrogenerativ. Den forverres. Medisinene lindrer, men stopper ikke sykdommen. Spis sunn mat. Tren. Men lev som vanlig. Likevel har jeg de siste tre \u00e5rene oppdaget noe som ikke passer helt inn i den fortellingen. Noe som handler om hjernens evne til \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":480,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_gspb_post_css":"","footnotes":""},"categories":[37],"tags":[],"class_list":["post-465","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-deep-listening"],"meta_box":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/465","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=465"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/465\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":476,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/465\/revisions\/476"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/480"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=465"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=465"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/thelisteningbody.me\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=465"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}