Utviklet av Annabel Guaita, pianist og lyttelos
Dette opplegget gir redskaper til å gjennomføre en enkel guidet lytting gjennom klassiske musikkstykker for en gruppe. Stykkene spilles to ganger. Første gang uten introduksjon, slik at lytterne møter musikken på egne premisser. Etter første lytting inviteres deltakerne til en samtale. Deretter gis litt bakgrunn om komponisten og stykket, før man lytter igjen. Samtalen etter andre lytting åpner for kanskje helt nye opplevelser av musikken.
Man kan også bruke spørsmålene til å utvide egen lytteopplevelse. Scan denne QR koden for musikken.
Mål:
• Å gi rom for lytternes egne erfaringer.
• Å hjelpe lytterne til å lytte med hele seg – ikke bare med ørene, men med kroppen, følelsene og sin livserfaring som resonansbunn.
• Å la deltakerne bli møtt som medskapere I møte med musikken, ikke bare passive mottakere. Når vi lytter, kan vi oppleve musikkens tidløse kvalitet: den forbinder oss med vårt eget liv og inviterer oss til å være tilstede her og nå.
Før vi begynner, sett dere godt til rette. Gi plass til pusten, la kroppen være med. Lytt med hele deg – med ørene, men også med hjertet, med dine minner og iblant kanskje også hele din livserfaring.
La det være 10-15 sekunders stillhet i rommet før musikken starter.
CLAUDE DEBUSSY – Clair de Lune
Lytt! (Stykket tar ca. 5 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hva kjente dere da musikken startet?
- Hva så dere for dere mens dere hørte musikken?
- Hvordan reagerte kroppen?
- Var det et sted i musikken som føltes som et vendepunkt?
- Var det noe i denne musikalske reisen som minnet om deres eget liv?
Introduksjon til komponisten og verket
- Debussy (1862–1918) regnes som impresjonismens far innen musikken.
- Han var opptatt av å fange stemninger, lys og natur i musikken, mer enn faste former.
- Clair de Lune betyr “måneskinn” og er inspirert av Paul Verlaines dikt med samme navn. Diktet uttrykker dualiteten “triste et beau” – tristhet og skjønnhet samtidig. Debussy fanget denne dualiteten i musikken gjennom kontraster i dynamikk, tonefarger og harmonier.
- Stykket inviterer til indre refleksjon, der både melankoli og skjønnhet kan oppleves samtidig.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
SAMUEL BARBER – Adagio for Strykere, opus 11
Lytt! (Stykket tar ca. 9 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hvordan føltes musikken i kroppen?
- Hvis dette var en reise – hvor gikk den?
- Tenkte du på noen mens du hørte den?
- Er dette trist musikk, fredelig musikk – eller begge deler?
Introduksjon til komponisten og verket
- Barber (1910–1981) var en amerikansk komponist kjent for sitt lyriske, uttrykksfulle språk.
- Han levde et tilbaketrukket liv med store personlige bånd, blant annet til Gian Carlo Menotti.
- Adagio for Strykere uttrykker ofte sorg, sårbarhet og intens følelsesdybde.
- Stykket brukes ofte ved markeringer av nasjonal sorg eller alvorlige hendelser.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
JOHANN SEBASTIAN BACH –
Toccata og Fuge i d-moll, BWV 565
Vi skal høre et verk som mange forbinder med mektighet og mystikk. Noen hører det som dramatisk og sterkt.
Lytt! (Stykket tar ca. 2.30 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hva minnet denne musikken deg om?
- Hvis musikken var et sted – hvilket sted kunne det vært?
- Hvilken farge syns du musikken har?
- Ble du overrasket av noe underveis?
Introduksjon til komponisten og verket
- Bach (1685–1750) var en tysk barokk-komponist og mester i kontrapunkt (flerstemmighet).
- Han skrev verket for orgel, et instrument som fyller rommet fysisk og følelsesmessig.
- Musikken kan oppleves både mektig, mystisk og strukturert – et uttrykk for både det guddommelige og menneskelig skaperevne.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
WOLFGANG AMADEUS MOZART –
Eine kleine Nachtmusik, 1. Sats: Allegro
Lytt! (Stykket tar ca. 6 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hva kjente du i kroppen?
- Var det noe i rytmen som fikk deg til å ville bevege deg?
- Hvis musikken var en stemning, en følelse – hvilken?
- Hva fikk deg til å smile?
Introduksjon til komponisten og verket
- Mozart (1756–1791) var et musikalsk vidunderbarn og produserte over 600 verk.
- Stykket er en serenade, skrevet for små kammermusikkgrupper, lett og lekent.
- Musikkens livlige karakter viser hans evne til å uttrykke glede, humor og menneskelig kontakt.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
EDVARD GRIEG – Morgenstemning
Lytt! (Stykket tar ca. 4 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hva kjente du da musikken startet?
- Hvordan utviklet stemningen seg?
- Fikk du bilder eller minner?
- Hva i musikken minnet deg om en morgen eller begynnelse?
Introduksjon til komponisten og verket
Grieg (1843–1907) var en norsk komponist som hentet mye inspirasjon fra norsk natur og folkemusikk. I Henrik Ibsens drama Peer Gynt brukes musikken i begynnelsen av fjerde akt, i scenen der Peer våkner i ørkenen (Sahara) etter en lang og vill natt. Han er desorientert og fyllesyk etter et liv i selvbedrag og overmot. Grieg skrev Morgenstemning for å male soloppgangen i ørkenen, ikke nødvendigvis Peers sinnstilstand direkte, men kontrasten mellom naturens ro og Peers kaotiske liv.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
EDVARD GRIEG – Anitras dans (fra Peer Gynt)
Lytt! (Stykket tar ca. 4 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hvordan føltes det i kroppen?
- Hvis musikken var et menneske, hvordan ville det sett ut?
- Var det noe i musikken som fikk deg til å smile?
Introduksjon til komponisten og verket
I Henrik Ibsens drama kommer dette stykket i fjerde akt der Peer blir tatt imot av en beduinstamme. Han møter den forførende Anitra, datteren til høvdingen, som danser for ham. Musikken er lett, elegant og rytmisk eksotisk, med orientalske vendinger — den spiller på 1800-tallets forestilling om det «arabiske» og fremmede.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
HARALD SÆVERUD – Valser Carissimo
Lytt (Stykket tar ca. 2.30 min)
Samtale del 1 – åpne spørsmål:
- Hvordan kjente du musikken i kroppen?
- Var det deler som fikk deg til å smile eller trekke pusten dypt?
- Hvis musikken var et sted – hvilket sted kunne det vært?
- Hvilke minner eller bilder kom opp?
Introduksjon til komponisten og verket
Sæverud (1897-1992) var kjent for sin nyskapende musikk og sitt sterke forhold til norsk natur og livsfortelling. I “Valser Carissimo” knyttes barndommen og alderdommen sammen. Sæverud skrev melodien som barn, og fullførte komposisjonen i sin fulle form i sine siste år. Et helt liv er levd, og dermed får musikken denne underlige blandingen av barnlighet og visdom som er så typisk for Sæverud. Dette stykket er også med på min egen plate “Identities” (Lawo Classics, 2022), der jeg spiller det som en del av et større musikalsk univers. Det gir et rom for både refleksjon og livsglede, og fungerer som en vakker avslutning på en musikalsk reise.
Lytt til hele stykket igjen og deretter åpne for Samtale del 2. Hvordan opplevde du musikken nå? Var det noe som var annerledes? Noe du la merke til denne gangen, som du ikke hørte første gang vi lyttet?
Takk for at du har vært med på denne musikalske reisen.
Å lytte med hele kroppen er en gave – til deg selv, til de du møter og til musikken. Jeg håper du tar med deg følelsen av at lytteren alltid er medskapende i møte med musikken, ikke bare en passiv mottaker. På denne måten kan musikk åpne dører til minner, til glede, til ro eller til livsrefleksjon.
Ta med deg denne erfaringen av at musikk kan være en bro mellom mennesker, en liten stund av nærvær og mening – og en måte å være til stede sammen, med – men også uten ord.
Takk for at du lyttet, følte og deltok.
Fortsett å la musikken lede veien, i deg og gjennom deg.
Med varme hilsener,
Annabel Guaita, lyttelosen
***
Opplegget bygger på lytteloskonseptet «The Listening Body» Dette materialet er kun til personlig bruk og undervisning, og må ikke kopieres eller distribueres kommersielt uten tillatelse.
© 2025 Annabel Guaita. Alle rettigheter reservert.
Lyttelosen™ er et varemerke som eies av Annabel Guaita.
www.lyttelos.no
Leave a Reply